" >

Informasjon

Hjelp fra en psykolog

Det er mange gode grunner til å søke psykologfaglig hjelp. Det kan dreie seg om en plutselig belastende hendelse eller at man har strevd med en eller flere belastninger over tid.

Du kan ta kontakt dersom du strever med noe konkret eller dersom du bare ønsker å blir en enda bedre versjon av deg selv. Kanskje er det noen utfordringer du opplever at du møter igjen og igjen, og du ønsker å bryte ut av dette mønsteret.

Terapi kan hjelpe deg til å se egne blindsoner, bli i bedre stand til å forstå hvorfor du gjør som du gjør, og hjelpe dem med å både forstå og håndtere følelsene dine bedre.

Jeg tilbyr parterapi og individualterapi, men også familiebasert terapi for barn og unge (som selv ønsker å delta). Når lokalet åpner kan det på sikt bli mulighet for intersubjektiv leketerapi. 

Behandlingstilnærmingen er eklektisk og evidensbasert. Det betyr at det brukes metoder som har vist god effekt ved den aktuelle dianosen (lese mer om evidensbasert terapi her). I tillegg betyr det at jeg ikke følger en behandlingsmetode slavisk, men heller at jeg bruker en grunnmetode for så å ta inn nødvendige verktøy basert på dine behov.

Uansett metode og intervensjon har behandleren en nysgjerrig, åpen og ikke-dømmende holdning. Det viktigste er at vi spiller på samme lag, og at du har oversikt over og en enighet om hvor vi skal. Derfor vil tydelige mål og rammer med behandlingen være en viktig prioritering.

Somatoform lidelse og helseangst

Kroppslige smerter eller plager som ikke er knyttet til faktisk fysisk sykdom kan behandles her. Du kan også få hjelp til å finne ut om dine kroppslige plager er psykosomatiske eller om en lege bør se nærmere på saken din. 

 

Parterapi

Parterapi er hjelpsomt for langt mer enn bare å redde eksteskapet fra skilsmisse. Parterapi kan føre til økt partilfredshet, bedre sexliv, bedre arbeidsfungering, til god hjelp for barna, og kan føre til mindre depresjon og mindre angst.

 

Diagnosevurdering
Om du har fått en diagnose du er uenig i kan vi hjelpe deg til å finne ut om den er riktig eller hvilke(n) diagnose(r) som passer bedre. Riktig diagnose er viktig for å få rett type behandling. Resultatet kan brukes i en ny henvisning til spesialisthelsetjenesten eller til behandlingsplan her.

Relevante temaer man kan snakke med en psykolog om:

Relasjoner

  • Hjelp til å kommunisere bedre
  • Konflikthåndtering
  • Å sette grenser
  • Samvittighet
  • Vansker med å føle nærhet og varme
  • Identitetskriser

 

Traumatiske hendelser

  • Overgrep
  • Overfall
  • Mobbing på skolen eller i arbeidslivet
  • Erfaring med vold (psykisk eller fysisk) i nære relasjoner
  • Komplekse traumer
  • Påtrengende minner eller mareritt
  • Seksuelle overgrep
  • Varslingssaker
  • Livstruende hendelser

 

Angst

  • Panikkanfall
  • Sosial angst/sosial fobi
  • Agorafobi (frykt for stor folkemengder eller å forlate hjemmet)
  • Spesifikk fobi (mot blod, sprøyter, edderkopper, høyder, heis, fly, eller annet)
  • Generalisert angstlidelse (mye bekymringer om flere forskjellige ting)
  • OCD/Tvangslidelse (f.eks. ritualer med vasking)
  • Somatoforme lidelser (når angsten setter seg i kroppen som smerte og ubehag)

 

Sorg/tap
  • Tap av nære relasjoner 
  • Dødsfall
  • Brudd eller skilsmisse
  • Økonomiske tap
  • Kjærlighetssorg
  • Å bli avvist
  • Konflikt med egne barn, barnebarn eller venner
  • Tap av ære eller sosial status

 

Depresjon/humør

  • Nedstemt over tid uten en god grunn
  • kroniske humørlidelser (dysthymi, tilbakevendende depresjon eller bipolar lidelse)
  • mild-moderat depresjon
  • Selvmordstanker/dødsønske
  • Klarer ikke gråte, selv om man har lyst og kjenner at man trenger det

 

Sinne eller raseri

  • For mye sinne: Raseriutbrudd (kaste ting eller slå i stykker ting).
  • For lite sinne: Blir aldri sint og trenger hjelp til å få kontakt med sunt selvhevdende sinne.

 

Sosiale ferdigheter og selvutvikling

  • Få bedre karisma og økt selvfølelse.
  • Bli den beste versjonen av deg selv.
  • Lær deg sunne strategier.
  • Få bedre mentaliseringsevne (evnen til å se seg selv utenifra og andre innenifra).

Avbestilling av time 

Dersom du trenger å endre eller avbestille timen din, ber jeg om at du gir beskjed senest 24 timer før timen starter for å unngå å bli fakturert for avtalt time.

For å avbestille kan du sende en e-post til kristina@psykiskbra.no eller ringe 988 43 993 hvis du ønsker å endre tidspunkt. Du kan også enkelt avbestille ved å trykke på "Avbestill timen" i timebekreftelsen du har mottatt på e-post.

Endre til telefon- eller videotime: Dersom du ønsker å endre timen til en telefonsamtale eller videosamtale, kan dette enkelt ordnes ved at du gir beskjed før timen starter. Dette kan være et godt alternativ hvis du ikke kan møte opp fysisk og koster ikke noe ekstra.

Hoderegel: Ved avbestilling med mindre enn 48 timers varsel eller dersom du ikke møter opp til avtalt time uten å gi beskjed, vil du bli fakturert i henhold til gjeldende timepris.

Unntak: Dersom du blir akutt syk, kan unntak fra gebyret gis ved fremleggelse av dokumentasjon, som for eksempel en sykemelding som dekker den aktuelle dagen.

Hvorfor er denne regelen nødvendig?
Timen din er reservert eksklusivt for deg, og det er ofte utfordrende å fylle ledige timer på kort varsel. Psykologisk behandling krever tett planlegging for å sikre at alle klienter får kontinuitet og tilgjengelige timer. Avbestillingsregelen hjelper til med å opprettholde forutsigbarhet i timeplanen og reduserer risikoen for ubrukte timer som ikke kan tilbys til andre som venter på hjelp.

Noen lurer på om det er riktig å måtte betale for avbestilte timer av nødvendige grunner. Dette handler om at timen er reservert for deg, og det ofte er utfordrende å fylle opp ledige timer på kort varsel.

Trykk her for å se hva psykologforeningen skriver på sin nettside om avbestilling av timer.

Terapi for barn og unge

Før du bestiller time for barnet eller tenåringen din, er det viktig at du er kjent med rammene som private helseaktører må forholde seg til! 

Taushetsplikt ved behandling av barn og unge; Psykologer har lovfestet taushetsplikt også for barn og unge, men det finnes noen unntak i loven. Et slikt unntak gjelder plikten til å informere foreldre eller andre som har foreldreansvaret. Foreldreansvaret gjelder frem til barnet er 18 år, med noen unntak. Et eksempel på dette kan være at foreldrene for eksempel har rett på informasjon om sitt barns helse dersom informasjonen er nødvendig for at foreldrene skal klare å ivareta barnet.

Foreldrenes rett til informasjon begrenses fra barnet er 12 år. Før barnet fyller 12 år er det foreldrene som bestemmer om barnet skal få hjelp og behandling hos psykolog. Psykologen er da pliktig til å på en forsvarlig måte fortelle foreldrene og barnet hvorfor og hva barnet skal få hjelp for. Frem til barnet er 12 år er det foreldrene som bestemmer på vegne av barnet (etter at foreldrene har lyttet til barnet sitt).

Når barnet er mellom 12 år og 16 år har foreldrene fortsatt krav på informasjon om barnets helse og behandling, men dersom psykologen vurderer at det er best for barnet at foreldrene ikke får informasjon, gjør man et unntak. Psykologen er nødt til å dele informasjonen med foreldrene dersom foreldrene trenger informasjonen for å ta vare på barnet. Barnets beste kommer først. Psykologen er også pliktig til å fortelle foreldrene dersom det er mer alvorlige psykiske lidelser, som selvskading, bruk av ulovlige rusmidler eller fysiske skader på grunn av kriminelle handlinger.

Når barnet fyller 16 år blir barnet helsemessig myndig. Da kan barnet/ungdommen snakke med psykolog uten at foreldrene trenger å få informasjon om helsehjelpen. Når barnet er mellom 16 og 18 år kan foreldrene likevel ha rett til å få informasjon om helsen til barnet for at de skal kunne ta godt vare på barnet. Dersom psykologen vurderer at det er behov for å dele informasjon med foreldrene, vil psykologen først snakke med barnet slik at barnet er informert om vet hva foreldrene skal få vite.

Uavhengig av barnets alder, gis det ikke informasjon til foreldrene eller andre som har foreldreansvaret dersom tungtveiende hensyn til barnet taler for det. Eksempler på dette er dersom videreformidling kan sette barnet i en enda vanskeligere eller farlig situasjon eller dersom videreformidlingen vil kunne hindre at barnet gir informasjon som kan føre til at barnet får hjelp.

Hva kan jeg ikke få hjelp med her?

Ved alvorlige selvmordstanker, konkrete selvmordsplaner eller nylige selvmordsforsøk ring legevakten telefon tlf. 116 117.

Dersom det er snakk om alvorlige hendelse (selvskading, vold, manisk eller psykotisk episode), ta kontakt med legevakt tlf. 116 117.

Trenger du å prate med noen umiddelbart? Hjelpetelefonen 116 123 er en gratis og døgnåpen telefontjeneste for alle som bare trenger noen å snakke med. Du kan være anonym og de har taushetsplikt. Telefonen er åpen alle dager, året rundt, også på røde dager. Mental helse telefonen er her når alt annet er stengt (vanlig mobiltakst gjelder).

Mental helse døgntelefon: tlf. 116 123

Fra utlandet: tlf. +47 911 16 123

Ved behov for utredning av ADHD eller autismespekterforstyrrelse kan du her få en basis kartlegging som kan brukes i en henvisning videre. Kun spesialisthelsetjenesten/spesialister innen nevropsykologi bør sette disse diagnosene.