" >

Informasjon

Hvilke utfordringer kan du få hjelp med her?

1Parterapi
Parterapi er hjelpsomt for langt mer enn bare å redde eksteskapet fra skilsmisse. Parterapi kan føre til økt partilfredshet, bedre sexliv, bedre arbeidsfungering, til god hjelp for barna, og kan føre til mindre depresjon og mindre angst.
2Somatoform lidelse og helseangst
Kroppslike smerter eller plager som ikke er knyttet til faktisk fysisk sykdom kan behandles her. - inkludert irritabel tarmsyndom (IBS)
3Identitet
- Selvutvikling
- Verdier
- Personlighet
- Skam
4Relasjoner
- hjelp til å kommunisere bedre
- Konflikthåndtering
- Å sette grenser
- Samvittighet
- Vansker med å føle nærhet og varme
5Traumatiske hendelser
- Overgrep - Overfall - Mobbing på skolen eller i arbeidslivet
- Erfaring med vold i nære relasjoner
- Komplekse traumer
- Påtrengende minner eller mareritt
- Utfordringer med å huske livserfaring
- Seksuelle overgrep
- Varslingssaker
- Livstruende hendelser
- Å bli presset ut av arbeidslivet
6Angst
- Panikkanfall
- Sosial angst/sosial fobi
- Agorafobi (frykt for stor folkemengder eller å forlate hjemmet)
- Spesifikk fobi (mot blod, sprøyter, edderkopper, høyder, heis, fly, eller annet)
- Generalisert angstlidelse (mye bekymringer om flere forskjellige ting)
- OCD/Tvangslidelse (f.eks. ritualer med vasking)
7Sorg/tap
Tap av nære relasjoner gjennom
- dødsfall
- brudd eller skilsmisse
- økonomiske tap
- Å bli avvist
- Konflikt med egne barn, barnebarn eller venner
8Skam
- selvisolering
- verbal eller fysisk selvskading
- dårlig selvfølelse
- mye selvkritikk
- perfeksjonisme
9Kriser
- Livskrise
- Identitetskrise
- Akutte hendelser
10Depresjon/humør
- Nedstemt over tid uten en god grunn
- kroniske humørlidelser (dysthymi, tilbakevendende depresjon eller bipolar lidelse)
- mild-moderat depresjon
- Selvmordstanker/dødsønske
11Sinne eller raseri
For mye sinne: Raseriutbrudd (kaste ting eller slå i stykker ting).
For lite sinne (blir aldri sint og trenger hjelp til å få kontakt med sunt selvhevdende sinne)
12ADHD
Hjelp med kartlegge om det er grunn til å få en utredning.
- Hjelp til å forstå diagnosen.
- Hjelp til å hindre utvikling av tilleggsvansker som angst, depresjon og søvnvansker.
- Lære strategier for å bedre leve med diagnosen.
13Autismespekter
Hjelp med kartlegge om det er grunn til å få en utredning.
- Hjelp til å forstå diagnosen.
- Hjelp til å hindre utvikling av tilleggsvansker som angst, depresjon og søvnvansker.
- Lære strategier for å bedre leve med diagnosen.
14Sosiale ferdigheter og selvutvikling
Få bedre karisma og økt selvfølelse.
Bli den beste versjonen av deg selv.
Lær deg sunne strategier.
Få bedre mentaliseringsevne (evnen til å se seg selv utenifra og andre innenifra).
15Utfordringer med rus eller alkohol
Bli rusfri eller få et sunnere forhold til alkohol.
16Barn og unge
Før du bestiller time for barnet eller tenåringen din, er det viktig at du leser informasjonen om taushetsplikt ved behandlings av barn og unge.
17Diagnosevurdering
Om du har fått en diagnose du er uenig i kan vi hjelpe deg til å finne ut om den er riktig eller hvilke(n) diagnose(r) som passer bedre. Riktig diagnose er viktig for å få rett type behandling. Resultatet kan brukes i en ny henvisning til spesialisthelsetjenesten eller til ny behandlingsplan her.

Hjelp fra en psykolog

Det er mange gode grunner til å søke psykologfaglig hjelp. Det kan dreie seg om en plutselig belastende hendelse eller at man har strevd med en eller flere belastninger over tid.

Du kan ta kontakt dersom du strever med noe konkret eller dersom du bare ønsker å blir en enda bedre versjon av deg selv. Kanskje er det noen utfordringer du opplever at du møter igjen og igjen, og du ønsker å bryte ut av dette mønsteret.

Terapi kan hjelpe deg til å se egne blindsoner, bli i bedre stand til å forstå hvorfor du gjør som du gjør, og hjelpe dem med å både forstå og håndtere følelsene dine bedre.

Jeg tilbyr parterapi og individualterapi, men også familiebasert terapi for barn og unge (som selv ønsker å delta). Når lokalet åpner kan det på sikt bli mulighet for intersubjektiv leketerapi. 

Behandlingstilnærmingen er eklektisk og evidensbasert. Det betyr at det brukes metoder som har vist god effekt ved den aktuelle dianosen (lese mer om evidensbasert terapi her). I tillegg betyr det at jeg ikke følger en behandlingsmetode slavisk, men heller at jeg bruker en grunnmetode for så å ta inn nødvendige verktøy basert på dine behov.

Uansett metode og intervensjon har behandleren en nysgjerrig, åpen og ikke-dømmende holdning. Det viktigste er at vi spiller på samme lag, og at du har oversikt over og en enighet om hvor vi skal. Derfor vil tydelige mål og rammer med behandlingen være en viktig prioritering.

Terapi for barn og unge

Før du bestiller time for barnet eller tenåringen din, er det viktig at du er kjent med rammene som private helseaktører må forholde seg til! 

Taushetsplikt ved behandling av barn og unge; Psykologer har lovfestet taushetsplikt også for barn og unge, men det finnes lovmessige unntak. Noen ganger har foreldrene rett på informasjon. Foreldrene har f.eks. rett på informasjon om sitt barns helse dersom informasjonen er nødvendig for at foreldrene skal klare å ivareta barnet. Dette foreldreansvaret gjelder frem til barnet er 18 år, med noen unntak.

Foreldrenes rett til informasjon begrenses fra barnet er 12 år. Før barnet fyller 12 år er det foreldrene som bestemmer om barnet skal få hjelp og behandling hos psykolog. Psykologen er da pliktet til å på en forsvarlig måte fortelle foreldrene og barnet hvorfor og hva barnet skal få hjelp for. Frem til barnet er 12 år er det foreldrene som bestemmer på vegene av barnet (etter at foreldrene har lyttet til barnet sitt).

Når barnet er mellom 12 år og 16 år har foreldrene fortsatt krav på informasjon om barnets helse og behandling, men dersom psykologen vurderer at det er best for barnet at foreldrene ikke får informasjon, gjør man et unntak. Psykologen er nødt til å dele informasjonen med foreldrene dersom foreldrene trenger informasjonen for å ta vare på barnet. Barnets beste kommer først. Psykologen er også pliktig til å fortelle foreldrene dersom det er mer alvorlige psykiske lidelser, som selvskading, bruk av ulovlige rusmidler eller fysiske skader på grunn av kriminelle handlinger.

Når barnet fyller 16 år blir barnet helsemessig myndig. Da kan barnet/ungdommen snakke med psykolog uten at foreldrene trenger å få informasjon om helsehjelpen. Når barnet er mellom 16 og 18 år kan foreldrene likevel ha rett til å få informasjon om helsen til barnet for at de skal kunne ta godt vare på barnet. Dersom psykologen vurderer at det er behov for å dele informasjon med foreldrene, vil psykologen først snakke med barnet slik at barnet er informert om vet hva foreldrene skal få vite.

Avbestilling

Gi beskjed minst 24 timer før timen starter for å få full refusjon. Send mail til kristina@psykiskbra.no for å avbestille eller endre tidspunktet for en time. Dersom du ikke møter og du ikke har gitt beskjed får du ikke refusjon og dersom timen ikke er forhåndsbetalt vil du bli fakturert .

Noen lurer på om det er riktig at de skal måtte betale psykologen for faste timeavtaler som pasienten har avbestilt av nødvendige grunner.

Psykisk Bra etterlever Norsk psykologforenings anbefaling vedrørende avbestilling av timer.

Trykk her for å se hva psykologforeningen skriver på sin nettside.

Hva kan jeg ikke få hjelp med her?

Ved alvorlige selvmordstanker, konkrete selvmordsplaner eller nylige selvmordsforsøk ring legevakten telefon tlf. 116 117.

Dersom det er snakk om alvorlige hendelse (selvskading, vold, manisk eller psykotisk episode), ta kontakt med legevakt tlf. 116 117.

Trenger du å prate med noen umiddelbart? Hjelpetelefonen 116 123 er en gratis og døgnåpen telefontjeneste for alle som bare trenger noen å snakke med. Du kan være anonym og de har taushetsplikt. Telefonen er åpen alle dager, året rundt, også på røde dager. Mental helse telefonen er her når alt annet er stengt (vanlig mobiltakst gjelder).

Mental helse døgntelefon: tlf. 116 123

Fra utlandet: tlf. +47 911 16 123

Ved behov for utredning av ADHD eller autismespekterforstyrrelse kan du her få en basis kartlegging som kan brukes i en henvisning videre. Kun spesialisthelsetjenesten/spesialister innen nevropsykologi bør sette disse diagnosene.